fredag 14. september 2012

Utviklingspsykologi




Hei, her skal jeg skrive kort om utviklingsteori og litt om de ulike teoriene som blir tatt mest i bruk. Jeg skal nevne kort om Erikson sin teori, men ha hovedfokuset på Piaget.

Utviklingspsykologi er stort sett rettet mot å forstå barns psykologiske utvikling i et biologisk, sosialt og kulturelt perspektiv. Psykologisk forskning og vitenskap handler om hvordan barn oppfører seg, deres mentale prosesser og opplevelser.
Temaene innenfor utviklingspsykologi er fysisk, kognitiv, sosial og emosjonell utvikling. Utviklingspsykologiens mål er å knytte endringer i atferd og egenskaper til en alder eller fase.

Fysisk- De fysiske utviklingene som skjer med kroppen, eks utvikling av musklene, puberteten og de hormonelle endringene som kroppen og hjernen utvikling, (sanseinntrykk og problemløsning)

Kognitiv- evnen til å ta inn sanseinntrykk og informasjon til problemløsning.

Sosial- utvikling av ferdigheter og forståelse av andre mennesker. Eks: teorier om andres handlinger (bevissthetsteori)

Emosjonell- Dette er noe som studeres gjennom hele livet, det hjelper oss til å komme i kontakt og knytte bånd med andre mennesker.

De fleste utviklingspsykologianalysene bygger på teoriene til Sigmund Freud, Erik Erikson og Jean Piaget. De tar for seg menneskets oppførsel, problemer, læring og oppfatning fra vi er et lite barn til våre siste levedager.

Freud og Piaget sine teorier legger vekt på samspill og konflikter mellom ulike sider av personligheten vår, men Erikson fokuserer konkret på et individ og hans/hennes problemer som oppstår i livet.

 Eriksons teori er en av de mest kjente teoriene innenfor menneskets utviklingspsykologi. Teorien viser oss menneskets personlighet fra fødsel til død gjennom 8 faser, hvert trinn har sine konflikter og behov, dette kaller Erikson «livskriser». Her kommer personen enten svekket eller styrket ut av situasjonen, noe som spiller videre på hvordan han oppfører seg/blir i fremtiden.
Piagets teori om kognitiv utvikling er basert på at mennesker forsøker å få mening ut og får kunnskap gjennom sin erfaring med objekter, mennesker eller tanker. Modning, aktivitet, sosial overføring og behov for likevekt virker inn på vår kognitive utvikling.

Beskrivelse av de ulike periodene i Piaget sin teori:

Den første perioden hos Piaget sin teori er den Sansemotoriske perioden som går fra 0-2 år.
·         Her opplever barn omgivelsene direkte gjennom sansene sine, mest gjennom øynene. Sansene deres utvikles raskt i barndomsårene og blir viktig for dem hele livet.
·         Rundt 1 årsalderen blir barnet interessert i hvordan ulike gjenstander påvirker hverandre. Eksempel leker som passer sammen og leker som lager lyd. Men de reagerer kun på det de kan se. Lekene eksisterer ikke når de ikke er der.
·         Mot slutten av perioden kan vi se interesser for hvordan egne handlinger virker på omgivelsene(kasting av ting, kloring osv.) De får også en svak forståelse på årsak - virkning, det vil si at de kan kaste en ting flere ganger og ser utfallet.

Den Preoperasjonelle perioden er fra år 2 - 6 år.
·         I denne perioden danner barnet en virkelighet av det som er rundt seg, men ting eksisterer ikke hvis ikke de kan se de. Eksempel; gutt kan se en lekebil, men hvis du gjemmer den bak ryggen din og tar frem hendene igjen klarer de ikke å sanse at den fortsatt er der. De må se den. Men de vil nok savne bilen i deres nærvær
·         De gir grunnlag for dannelsen av flere forestillinger og dermed utviklingen av flere nye begreper, ord og mer korrekt og forståelig språk.
·         De utvikler også en tankevirksomhet som kalles abstraksjon, dette betyr at de ser sammenhenger mellom de forskjellige egenskapene til hunder, og derfor kan de kalle det en gruppe. Men de kan fort forveksler katter med hunder fordi de har pels og har 4 bein.
·         Barnet har også en begrenset evne til å hode fast på flere dimensjoner / saksopplysninger samtidig. Eksempel; synsvinkler fra andre perspektiver.

Den konkrete operasjonelle perioden beskriver barn fra 6 årsalderen til 12.
Barn vil her kunne ta for seg logiske tankeoperasjoner, men konkrete eksempler er fortsatt en viktig faktor, altså det ytre som de kan se og kjenne på. De kan se forskjell på ting og størrelser og lignende, men de har vanskeligheter for å forestille seg forskjellene i hode.
·         Barna forstår også evnen til å klassifisere og systematisere overordnede og underordnede begreper, eksempler på dette er frukt, og at det finnes forskjellig frukt som banan og epler osv.

Den formaloperasjonelle perioden er fra 12 årsalderen
·         Her vil de unge kunne tenke på et mer abstrakt plan. De kan ta i bruk og drøfte rundt ulike teorier, hypotese og filosofiske spørsmål.
De kan løse problemer uten å ha de foran seg, men allikevel lærer de best ved å se gjenstander.
·         De unge utvikler evnen til å ta viktige avgjørelser selv og de har evnen til å være kritisk i tankegangen. De ser forskjeller i ulike samfunn, normer og regler.

Som dere ser gir teorien et klart og tydelig bilde om hva et barn vil lære og hva vi vil kunne forvente av deres logiske tankegang. Det er viktig å skille at dette handler om gjennomsnittsalder, det finnes visse unntak. Men noe av det viktigste Piaget understreker er at det er gjennom prøving og feiling at barn tilegner seg kunnskap, lærer og får erfaringer som kan bygges videre på. Barna lærer å tilegne seg kunnskap som kan være utrolig viktig for dem resten av livet. Stadiene til Piaget bygger på hverandre slik at barna må mestre ett stadium før de kan løse oppgaver på neste.

Teorien til Piaget har fått noe kritikk gjennom årene. Andre psykologer er litt kritiske til hans tankegang, de mener at mange kognitive evner utvikler seg gradvis og at barn bruker problemløsning fra flere forskjellige stadier samtidig.
Jeg syntes det er vanskelig å si hva som er rett, men etter egen erfaring og tolkninger vil jeg si at barn har muligheten til å tilegne seg kunnskap/problemløsning fra flere stadier samtidig. Alt i alt viser Piaget sin teori oss hovedsakelig hva vi kan forvente av barn i ulike aldre.


Kilder: lærerboken: Psykologi2
http://psykologi.cappelendamm.no/c799778/artikkel/vis.html?tid=803348

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar